Det Norske Akademis Ordbok

torømming

torømming 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; torømmingen, torømminger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
torømmingen
ubestemt form flertall
torømminger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av rom med omlyd og suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
fireåret båt med to rom, brukt i Nordland fylke
; toromsbåt