Det Norske Akademis Ordbok

topplente

topplente 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; topplenten, topplenter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
topplenten
ubestemt form flertall
topplenter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. nederlandsk toppenant
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 tau, vaier til støtte for
SITAT
  • Bernt stansede igjen foran endel ophængt gods ... «Hm ... toplenter ... braser ... stengebarduner» – mumlede han for sig selv og plistrede saa videre
     (Jonas Lie Rutland 113–114 1880)