toppkrage substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM VARIANTtoppkrave ETYMOLOGI første ledd topp BETYDNING OG BRUK litterært, sjelden krage på tårn, skorsteinspipe e.l. SITAT [tårnet] med sin topkrave af frynsede graastensblokke (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 118)
