Det Norske Akademis Ordbok

toppetasje

toppetasje 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
øverste etasje på en høy bygning
SITATER
  • tilbakerykkede toppetasjer
     (Aftenposten 1939/585/6/3)
  • den lille trygdeleiligheten i toppetasjen i blokken på Hamar Vest
     (Knut Faldbakken Ormens år 97 1993)
  • til slutt gikk de i kantinen i toppetasjen
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
2 
i bestemt form entall
 
toppetasjen
 spøkefullt
 hodet
; hjernen
 | jf. topplokk
SITATER
  • [presseuttalelser] som ikke kunne tolkes i annen retning enn at det nok måtte stå litt dårlig til med toppetasjen på folk som bodde i blokk
     (Ingvar Ambjørnsen Utsikt til paradiset 11 1993)
  • man kunne ha satt inn et lite vindu i toppetasjen på henne
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 132 1999)