Det Norske Akademis Ordbok

tonsurere

tonsurere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtonsurerte, tonsurert, tonsurering
preteritum
tonsurerte
perfektum partisipp
tonsurert
verbalsubstantiv
tonsurering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av tonsur; jf. tysk tonsurieren, fransk tonsurer
BETYDNING OG BRUK
særlig om katolske forhold
 fjerne hår fra issen
; lage tonsur
SITAT
  • vi skulle liksom ikke ane om [nonnene] hadde hår på hodet eller var tonsurerte
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 65 1985)