tomtegubbe substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en ETYMOLOGI annet ledd gubbe BETYDNING OG BRUK 1 mest dialektalt (gammel, skjeggete) nisse ; tomte ; tuftekall SITAT tomtegubber, nisser, hougfolk (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 4) 2 mest dialektalt liten, underlig (gammel) mann ; nisse ; tuftekall SITATER Kås var en slags tomtegubbe, hun havde måttet tage med (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 9) [han] ser ut som en hyggelig liten tomtegubbe (Ebba Haslund Fra mitt Stromboli 94 1991)
