toller substantiv MODERAT BOKMÅLen; tolleren, tollere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall tolleren ubestemt form flertall tollere FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[tå`l:ər] ETYMOLOGI av norrønt tollurr 'stav, stokk' BETYDNING OG BRUK dialektalt tollepinne ; åretoll ; toll SITAT hun slog tolderen ned i kejpen med øsfatet (Hans E. Kinck Ungt folk 217 1924)