toll substantiv BØYNINGen; tollen, toller genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall tollen ubestemt form flertall toller UTTALE[tål:] ETYMOLOGI av norrønt þollr 'tre; knagg, nabb'; trolig beslektet med tall BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt pinne ; knagg 2 tollepinne ; åretoll