Det Norske Akademis Ordbok

intoleranse

intoleranse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´ntåləraŋsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk intolérance, (eller direkte) fra latin intolerantia, jf. intolerant
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være intolerant
; intolerant opptreden, handlemåte
SITATER
  • [den siste bispestrid kan] med sit snæversyn og sin intolerance … gi … os noget at tænke paa
     (Vor Verden I/3 Christian Michelsen)
  • hun forbannet sine landsmenn for intoleranse og fremmedhat
     (Ola Bauer Magenta LBK 1997)
2 
medisin
 det å være intolerant mot bestemte medisiner, matvarer e.l.
SITAT
  • svært få har allergi eller intoleranse for renskåret kjøtt
     (Margit Vea Kjøkkenpatruljen LBK 2010)