tofte
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; toften, tofter 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
toften
ubestemt form flertall
tofter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tå`ftə]
ETYMOLOGI
av norrønt þopta
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet eller arkaiserende eller dialektalt
planke (i gulv eller vegg)
; tilje
SITAT
-
poetisk, i ordpardu triner paa toft og tilje
2
tverrsete, tverrbenk i båt
; rorbenk
SITATER
-
den toften ligger ikke sikkert under mig
-
der sad ikke en paa toften, som ikke havde sine ærgjærrige planer
-
lyttende hun holdt i tuften
-
her er en båt, en mand på en tofte
UTTRYKK
sitte i tofte
om to roere
sitte side om side på samme rorbenk med hver sin åre