Det Norske Akademis Ordbok

tjæring

tjæring 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tjæringen, tjæringer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tjæringen
ubestemt form flertall
tjæringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çæ:`riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tjære, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å tjære
; tjærebre
EKSEMPEL
  • tjæring bør utføres ved temperaturer over 15 grader
påstrøket lag med tjære
EKSEMPEL
  • tjæringen begynte å bli værslitt