Det Norske Akademis Ordbok

tjuve

tjuve 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtjuvet, tjuvet, tjuving
preteritum
tjuvet
perfektum partisipp
tjuvet
verbalsubstantiv
tjuving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çu:`və]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tjuv; se tyv
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 stjele
SITATER
  • [hun] sa at han hadde tjuvet penger fra henne
     (Karsten Roedder Knus ikke en elendig i porten 170 1937)
  • den frekke farken kan ha tjuvet Mjóllne
     (Peder W. Cappelen Lòke 60 1972)
2 
refleksivt
 
tjuve seg
 muntlig
 snike seg
SITATER
  • overført
     
    armoda tjuvet seg inn over alt til slutt
     (Eivind Tverbak Et menneske mindre 39 1957)
     | jf armod
  • jeg låste opp ytterdøra og tjuvet meg inn på kjøkkenet
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)