tjut
substantiv
BØYNINGet; tjutet, tjut 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tjutet
ubestemt form flertall
tjut
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çu:t]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
sjelden
hyl
; ul
SITAT
-
da kom et tjut verre enn det første og mye nærmere| fra en ulv