tjute
verb
BØYNINGtjutet, tjutet, tjuting 
preteritum
tjutet
perfektum partisipp
tjutet
verbalsubstantiv
tjuting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çu:`tə]
ETYMOLOGI
fra svensk tjuta
BETYDNING OG BRUK
sjelden
hyle
; ule
SITAT
-
saa tjuter den [dvs. hunden] langt og uhyggelig