tjukka substantiv FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[çu´k:a] ETYMOLOGI substantivering i bestemt form entall femininum av tjukk; se tykk BETYDNING OG BRUK i tiltale eller omtale; nedsettende eller spøkefullt tykk jente eller dame | jf. tjukken SITAT et par smågutter hadde ropt tjukka etter henne (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
