tjuge
substantiv
BØYNINGen; tjugen, tjuger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tjugen
ubestemt form flertall
tjuger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çu:`gə]
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
togrenet tregaffel, især til å ta høy med