Det Norske Akademis Ordbok

høtyv

høtyv 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; høtyven, høtyver
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
høtyven
ubestemt form flertall
høtyver
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form høtyv; tilsvarer høytjuge; annet ledd dansk form tyve, av gammeldansk tiughu, som tilsvarer norrønt tjúga; se tjuge
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 høygaffel
SITATER
  • en træl [kastet] ind mellem hæren en høtyv, som traf og dræbte kongen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 196)
  • [bøndene driver] de uvelkomne inspektører væk med ljaaer og høtyve
     (Verdens Gang 1900/67)
     | i skildring fra Italia