Det Norske Akademis Ordbok

tjue

tjue 
determinativ (kvantor); tradisjonelt: numeral, tallord
UTTALE[çu:`ə]Uttale-veiledning
VARIANTERtyve▵ (skjult tjuge)
ETYMOLOGI
av norrønt tjogu, sideform til tuttugu 'to tiere'; jf. tilsvarende dansk form tyve, av gammeldansk tiughu, tiughæ
BETYDNING OG BRUK
1 
grunntallet 20
; antall av 20
SITATER
  • tell opp hele Israels menighet, familie for familie, alle stridsdyktige menn i Israel som er tjue år eller med!
     (4 Mos 26,2)
  • tilbake over broen kan ikke en av tyve komme
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 228 1927)
  • en og tjue
     (Herman Wildenvey Filomele 231 1946)
  • yrkessykdommer som slår ut etter mer enn tyve år
     (Norges offentlige utredninger 2003:5/110)
UTTRYKK
tyve(r)ne
1 
foreldet
 tyveårene av et århundre
2 
foreldet
 alderen mellom 20 og 30
  • en ung fyr i tyve’ne
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 90)
  • karlen var langt oppi tyverne nu
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 190 1925)
  • jeg kjente i min tid unge mennesker først i tyvene med langt bibelhistorisk skjegg
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 100 1936)
1.1 
substantivert
 20 år
SITATER
2 
brukt mer ubestemt om et forholdsvis stort antall
SITATER