Det Norske Akademis Ordbok

tjuagutt

tjuagutt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd dialektal uttaleform av tjuva-, til tjuv; se tyv
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 (kvikk, skøyeraktig) bergensk unggutt
SITATER
  • «En etendes tidig smaatøs,» sa kjuagutterne
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 128 1916)
  • en rigtig bergensk kjuagut
     (Vilhelm Krag Min Barndoms Have 198 1926)
  • guttedagene hjemme i Bergen, hvor jeg hadde det som kjuagutter flest for femti-seksti år siden
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 13 1946)
  • tjuagutten fra Bergen
     (Aftenposten 01.04.1947/2)
     | om Ludvig Holberg
  • Kalle Westby … samlet fem bergenske tjuagutter til en sangkvintett
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 168 1991)
  • noen rabbagast og kjekk ‘tjuagutt’ som kastet seg inn i lek og slagsmål var han [dvs. Ludvig Holberg] bestemt ikke
     (Lars Roar Langslet Den store ensomme 33 2001)