tjone
verb
MODERAT BOKMÅLtjonet / tjonte, tjonet / tjont, tjoning 
preteritum
tjonet / tjonte
perfektum partisipp
tjonet / tjont
verbalsubstantiv
tjoning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ço:`nə]
ETYMOLOGI
trolig beslektet med dialektalt tjone 'ødelegge, skade'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
; pusle
SITATER
-
hvis du vidste, hvorledes jeg har kjonet og arbeidet i denne vinter for nogenlunde at blive færdig(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 278 (1856) P.Chr. Asbjørnsen)| strevet
-
tjone og smie
2
dialektalt
stelle (for eller med noen)
SITAT
-
hun hadde stelt og tjonet så godt med ham
3
dialektalt
stelle, især fôre (i fjøs eller stall)
SITATER
-
[han] stuslet omkring og tjonte og striglet Svarten(Johan Bojer Samlede verker I 212)
-
mor Lisbet tjoner i fjøset
-
tausa paa Hegge [hadde] tjonet fram fem og tyve kjyr