tjenesteiver
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
litterært
iver i utførelse av arbeidsplikter
| jf. tjeneste
SITATER
-
ilfærdig, ydmyg tjenesteiver
-
hunden [var] utrettelig i sin tjenesteiver
-
tollernes tjenesteiver skyldtes at hvis de fanget en smuglerbande, kunne de alltid bli enige med dem om en prosentdel av utbyttet