Det Norske Akademis Ordbok

tjenestegutt

tjenestegutt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
gutt, mann som hjelper til med gårdsarbeid mot betaling
; gårdsgutt
 | jf. tjeneste
SITATER
  • Sæmund skiftede tjenestegut, da Thorbjørn kunde være omkring de syv, otte
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 157)
  • både gårdeieren, husmannen, den jordløse innersten, tjenestegutten og tjenestejenta var representert i utvandrerflokken
     (Ingrid Semmingsen Veien mot vest 258 1941)