titling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; titlingen, titlinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
titlingen
ubestemt form flertall
titlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti`tliŋ]
ETYMOLOGI
av norrønt titlingr
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
liten fugl (spurv)
SITAT
-
hun var datter av Hroald den raude og Hildegunn, Torstein titlings datter