Det Norske Akademis Ordbok

tertit

tertit 
substantiv
BØYNINGen; tertiten, tertiter
UTTALE[tæ`rtit]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dialektal (østnorsk) uttaleform av talgtit; annet ledd tit; se tite
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 kjøttmeis
SITATER
2 
overført
 lite vesen
SITAT
  • [en bondekone] maa ikke være nogen tertit – om hendes far aldrig saa meget var oberstløitnant
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 4)