Det Norske Akademis Ordbok

tertit

tertit 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tertiten, tertiter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tertiten
ubestemt form flertall
tertiter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tæ`rtit]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dialektal (østnorsk) uttaleform av talgtit; annet ledd tit; se tite
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITATER
overført
 lite vesen
SITAT
  • [en bondekone] maa ikke være nogen tertit – om hendes far aldrig saa meget var oberstløitnant
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 4)