tist
substantiv
BØYNINGen; tisten, tister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tisten
ubestemt form flertall
tister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tist]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
tynn tjafs, dusk, (av hår, skjegg e.l.)
SITAT
-
det mørke, tavsede haar, hvor bare en og anden graa tist stakk frem