Det Norske Akademis Ordbok

tirle

tirle 
verb
Informasjon
BØYNINGtirlet, tirlet, tirling
preteritum
tirlet
perfektum partisipp
tirlet
verbalsubstantiv
tirling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti`r-lə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 slå triller
; lyde som triller
SITAT
  • jf.
     
    hun lo så tirlende lystig
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1937/48/13/1)
     | trillende
2 
klinge med høy, lys lyd
; tingle
SITAT
  • der tirlet en bjelde etsteds i nærheten
     (Olaf Benneche Juvet 130 1928)