tingle
verb
BØYNINGtinglet, tinglet, tingling 
preteritum
tinglet
perfektum partisipp
tinglet
verbalsubstantiv
tingling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti`ŋlə]
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
klinge, klirre med spe, høy, lys lyd
| jf. ringle
SITAT
-
kirkeklokkene har ringlet og tinglet til de utallige engelske gudstjenestene