Det Norske Akademis Ordbok

tire

tire 
verb
Informasjon
BØYNINGtirte, tirt, tiring
preteritum
tirte
perfektum partisipp
tirt
verbalsubstantiv
tiring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til tir
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 tindre
; stråle
2 
dialektalt
 ulme (med svak glød)
3 
dialektalt
 fare gjennom kroppen
; stråle ut
SITAT
  • siden tirer det koldt i huden
     (Jens Hagerup Juvi 63 1928)