tire verb BØYNINGtirte, tirt, tiring preteritum tirte perfektum partisipp tirt verbalsubstantiv tiring UTTALE[ti:`rə] ETYMOLOGI til tir BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt tindre ; stråle 2 dialektalt ulme (med svak glød) 3 dialektalt fare gjennom kroppen ; stråle ut SITAT siden tirer det koldt i huden (Jens Hagerup Juvi 63 1928)
