tir
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tiren, tirer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tiren
ubestemt form flertall
tirer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti:r]
ETYMOLOGI
av norrønt tírr 'glans'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
glans
; skinn