Det Norske Akademis Ordbok

tiraljør

tiraljør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tiraljøren, tiraljører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tiraljøren
ubestemt form flertall
tiraljører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tiraljø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk tirailleur 'skytter', avledet av tirailler; se tiraljere; jf. suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, om tidligere forhold
 infanterist som deltar i kamp i spredt orden