tiraljere
verb
BØYNINGtiraljerte, tiraljert, tiraljering 
preteritum
tiraljerte
perfektum partisipp
tiraljert
verbalsubstantiv
tiraljering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tiralje:´rə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
militærvesen, om eldre forhold, om infanterister
kjempe i spredt orden