eitel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; eitelen, eitler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
eitelen
ubestemt form flertall
eitler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æi`t(ə)l]
ETYMOLOGI
av norrønt eitill
BETYDNING OG BRUK
2
mest dialektalt
hardere klump i (bløt) stein
; større klump av mineraler (kyanitt og glimmer med granater)
i kvernstein