Det Norske Akademis Ordbok

tinktur

tinktur 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tinkturen, tinkturer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tinkturen
ubestemt form flertall
tinkturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tiŋktu:´r], [tiŋtu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin tinctura, til verbet tingere 'farge'; jf. tinte og teint
BETYDNING OG BRUK
1 
tynn lakkoppløsning med utrørt bronsefarge
SITAT
  • de vises sten. Den store eleksir. Den røde tinktur. Kunsten at lage guld
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 16)
2 
alkoholholdig uttrekk av droge
; oppløsning av ekstrakt
 | jf. jodtinktur
SITAT
  • i Europa fremstiller man … pulvere, piller eller tinkturer av råproduktet
     (A-magasinet 01.11.1930/14)
     | fra artikkelen «Opium – valmuens giftige sjel»