Det Norske Akademis Ordbok

tingvollgjelding

tingvollgjelding 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tingvollgjeldingen, tingvollgjeldinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tingvollgjeldingen
ubestemt form flertall
tingvollgjeldinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti`ŋvåljeliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd stedsnavnet Tingvoll; annet ledd avledet av gjeld med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Tingvoll i Møre og Romsdal fylke