Det Norske Akademis Ordbok

tingallmue

tingallmue 
substantiv
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ting; annet ledd allmue
BETYDNING OG BRUK
især om norske eller nordiske middelalderforhold
 tingfolk
; tinglyd
SITATER
  • konger fordum kaaret paa tingalmuens skjold
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 163)
  • [en lov] som ikke kan skiples av konger eller tingalmue
     (Sigrid Undset Husfrue 407 1921)