tinder
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; tinderet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tinderet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti´ndər]
ETYMOLOGI
avledet av tindre
BETYDNING OG BRUK
1
tindrende lys eller skinn
; tindring
| jf. stjernetinder
SITATER
-
maanelyset la et hvitt tindr over fjordflatens sne
-
vaardagen var saa høi og blaa med tinder av sol indover lien
-
blankt tinder i løvverket
1.1
glimt, glans (i øyne, blikk)
SITAT
-
gjennem alle disse tunge aar hadde hun beholdt dette tinder av tro i øiet
2
tindrende, lys klang
SITAT
-
hun lo svakt. Stemmen hadde et eget tinder