Det Norske Akademis Ordbok

tindre

tindre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtindret, tindret, tindring
preteritum
tindret
perfektum partisipp
tindret
verbalsubstantiv
tindring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti`ndrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med norrønt tendra 'tenne'; se også tindrende
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
lyse, skinne, stråle sterkt og blinkende, glimtende
; funkle
2 
lyse, stråle, skinne (særlig av glede, livslyst eller munterhet)
2.1 
om øye, blikk
2.2 
om person
3 
litterært, om gjerning, bedrift
 blende
; glimre
; stråle
4 
litterært
 klinge, lyde med lys og høy klangfarge
1 
lyse, skinne, stråle sterkt og blinkende, glimtende
; funkle
SITATER
  • da tindred en tåre i Terjes blik
     (Henrik Ibsen Digte 100 1875)
  • en himmel, hvor stjernerne funkle og tindre
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 142)
  • med blomster tindrer grunden
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 15)
  • de blomster, som tittet frem fra grøftekanterne, tindret ikke al den pragt han hadde drømt
     (Nils Collett Vogt Mennesker 5 1920)
  • fjorden tindret frem imellem i glimt av ubrutt, lysende asurblaat
     (Sigrid Undset Jenny 152 1911)
2 
lyse, stråle, skinne (særlig av glede, livslyst eller munterhet)
2.1 
om øye, blikk
SITATER
  • det tindrer af glæde i hendes øjne
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 1 1896)
  • et tindrende øiekast
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 453)
  • det vesle ansiktet stråler, øynene tindrer
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
2.2 
om person
SITATER
  • å, som hun tindred af styrke og lykke
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 61)
  • Betzy tindret av skøieragtighet
     (Sigrid Undset Vaaren 348 1914)
3 
litterært, om gjerning, bedrift
 blende
; glimre
; stråle
SITAT
  • [Gud] seer paa tingens aand og indre, ej paa hvor den kan tindre
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 336)
4 
litterært
 klinge, lyde med lys og høy klangfarge
SITATER
  • den tindrende lille klang av to hestetingel
     (Jacob B. Bull Hr. Samuel 9 1920)
  • en svak tindring i røsten
     (Hjalmar Waage Mennesker underveis 54 1931)
     | lys klang
  • den, lyse, tindrende sølvglans over pianostemmen
     (Nationen 1940/10/2/6)