timing - Det Norske Akademis ordbok

timing

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; timingen, timinger

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

bestemt form entall

timingen

ubestemt form flertall

timinger

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[tai´miŋ]

ETYMOLOGI

verbalsubstantiv til time, avledet med suffikset -ing

BETYDNING OG BRUK

valg eller bestemmelse av det rette tidspunkt, øyeblikk for noe som skal utføres

SITATER

det er noe som heter «timing» – det rette tidspunkt

(Farmand 1971/17/87/1)
han har … sans for timing, til å føle nøyaktig når han skal gjøre hva

(Espen Haavardsholm Italienerinnen LBK 1998)
det er … grunn til å gratulere statsråd Bondevik med «timingen» av saken og med et utmerket taktisk opplegg

(Arbeiderbladet 1968/108/32/6)

beregning, fastsettelse av tid for noe i forhold til noe annet som det skal fungere sammen med

SITATER

i og med at vi kjører bare på ett spor, kreves det en ganske nøyaktig timing

(Aftenposten 1966/166/11/6)
bussen til Jørgens kåk var gått da toget kom fram. – Det var dårlig timing, sa Roar

(Karsten Alnæs Veps 61 1975)
de muligheter [poetiske virkemidler] gir den som behersker timing og frasering

(Håvard Rem Bob Dylan 89 1999)
man hører hvordan de ulike stemmene finner sammen og fryder seg over hverandres humor, over samspillet i det [crescendoet i komedien], over timingen

(Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 301 2013)
det ville være utrolig dårlig timing om jeg skulle bli gravid nå. Tror du operasjefen blir fornøyd om jeg stiller høygravid som Maria Magdalena?

(Eivind Buene Allsang LBK 2012)