Det Norske Akademis Ordbok

timing

timing 
substantiv
BØYNINGen; timingen, timinger
UTTALE[tai´miŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til time, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
valg eller bestemmelse av det rette tidspunkt, øyeblikk for noe som skal utføres
SITATER
  • det er noe som heter «timing» – det rette tidspunkt
     (Farmand 1971/17/87/1)
  • han har … sans for timing, til å føle nøyaktig når han skal gjøre hva
     (Espen Haavardsholm Italienerinnen LBK 1998)
  • det er … grunn til å gratulere statsråd Bondevik med «timingen» av saken og med et utmerket taktisk opplegg
     (Arbeiderbladet 1968/108/32/6)
2 
beregning, fastsettelse av tid for noe i forhold til noe annet som det skal fungere sammen med
SITATER
  • i og med at vi kjører bare på ett spor, kreves det en ganske nøyaktig timing
     (Aftenposten 1966/166/11/6)
  • bussen til Jørgens kåk var gått da toget kom fram. – Det var dårlig timing, sa Roar
     (Karsten Alnæs Veps 61 1975)
  • de muligheter [poetiske virkemidler] gir den som behersker timing og frasering
     (Håvard Rem Bob Dylan 89 1999)
  • man hører hvordan de ulike stemmene finner sammen og fryder seg over hverandres humor, over samspillet i det [crescendoet i komedien], over timingen
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 301 2013)
  • det ville være utrolig dårlig timing om jeg skulle bli gravid nå. Tror du operasjefen blir fornøyd om jeg stiller høygravid som Maria Magdalena?
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)