Det Norske Akademis Ordbok

vannur

vannur 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
innretning, ur som angir tiden på lignende måte som timeglass, med vann som renner ut av en beholder (kjent bl.a. hos grekerne ca. 600 f.Kr.)
; klepsydra
SITATER
  • han hadde truffet den blaaøiede borte ved muren bak vanduret, hvor hun sat og drømte ind i Borghese-parkens solfylte trækroner
     (Hans E. Kinck Masker og mennesker 112 1909)
  • jeg hørte de bløte dryppene fra et vannur
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 204 1991)
     | om enden på kongeslekten Valois