Det Norske Akademis Ordbok

timbre

timbre 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; timbren, timbrer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
timbren
ubestemt form flertall
timbrer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tæ:´mbrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk timbre, fra gresk tymbanon; se tympanon
BETYDNING OG BRUK
musikk
 klangfarge
SITATER
  • stemmen har en egenartet tiltalende timbre
     (Nationen 1935/13/3/6–7)
  • hver stemme er forskjellig; hver stemme har sitt eget personlige preg, sin egen timbre
     (Børre Qvamme Musikk 144 1944)
  • både hva aksentuering og timbre angår, er de hebraiske stavelser et fast element i musikken
     (Ove Kr. Sundberg Igor Stravinskij – og hans musikkforståelse 165 1983)