timbal
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; timbalen, timbaler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
timbalen
ubestemt form flertall
timbaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[timba´l:], [timba:´l]
ETYMOLOGI
via fransk timbale (flertall timbales) 'pauke;
liten posteiform', fra spansk timbal (flertall timbales), sideform
til atabal, fra arabisk 'tromme'
BETYDNING OG BRUK
1
musikk, mest i flertall
rytmeinstrument i latinamerikansk musikk, som består av
to (metall)trommer på stativ
SITAT
-
[den argentinske komponisten bruker] congatrommer, timbales, pauker og bongos(Arbeiderbladet 10.03.1962/12/2)