Det Norske Akademis Ordbok

postei

postei 
substantiv
BØYNINGen; posteien, posteier
UTTALE[postæi´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelnedertysk pasteie, fra gammelfransk pastée, av middelalderlatin pastata, til latin pasta 'deig'; jf. fransk pâté, se paté
BETYDNING OG BRUK
1 
varm rett av farse, ragu eller stuing omgitt av butterdeig og stekt i form
 | jf. pai
SITATER
  • posteierne gled igjennem struberne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 99)
  • på kjøkkenet ble det bakt alle slags piroger, de berømte russiske posteier som består av butterdeig med alt mulig innbakt i
     (Nina Arkina Geni og kvinne 38 1967)
1.1 
brukt som annetledd i sammensetninger
 (innbakt) porsjonskake
 | jf. margpostei, rompostei
2 
farse, paté av kjøtt, fisk, innmat eller grønnsaker blandet med fett (og væske) og bakt i ovn
 | serveres varm eller kald, ofte på brødskiver; jf. gåseleverpostei, leverpostei
SITATER
  • en postei, som hun ellers er en mester i at lave
     (Lys og Skygge 1908/nr. 1/14 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Et Mennesketyveri»
  • han … smører bittesmå biter av postei på bittesmå biter med brød
     (Aud Korbøl Noe skal komme 132 1999)