tilstedekomst
substantiv
BØYNINGen; tilstedekomsten, tilstedekomster 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tilstedekomsten
ubestemt form flertall
tilstedekomster
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til komme til stede; se til stede
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
det å komme til stede
; innfinne seg
; inntreffe
| jf. ankomst
SITAT
-
[ved] hotellets effektive sikringsanlegg og brannvesenets raske tilstedekomst ble brannen begrenset til Teatersalen i 3. etasje(VG 03.08.1967/5)