Det Norske Akademis Ordbok

tilsnakkelse

tilsnakkelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tilsnakkelsen, tilsnakkelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tilsnakkelsen
ubestemt form flertall
tilsnakkelser
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tilsnakke, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å snakke til
SITATER
  • det strømmer på med telefonhenvendelser, brev og tilsnakkelser på gaten
     (Aftenposten Aften 05.09.1995/22)
  • [robotene] kan reagere på menneskelige følelser og tilsnakkelse
     (tu.no (Teknisk Ukeblad) 01.07.2005)
  • pasienten opprettholder selv frie luftveier, og responderer … på tilsnakkelse og fysisk stimulering
     (Den norske tannlegeforenings Tidende 10.04.2008)
2 
(ubehagelig, tvilsom) henvendelse til ukjent, tilfeldig person
SITATER
  • det hersket et uverdig forhold i byen med hensyn til «tilsnakkelser» av lettere art
     (Tidens Tegn 1938/51/10/3)
  • mannen har flere ganger opptrådt beruset i byen, og han har også sjenert folk med tilsnakkelser
     (Tidens Krav 15.07.2013/25)
3 
irettesettelse
; advarsel
; tilsnakk
SITAT
  • er ikke myndig tilsnakkelse nok, kan problemet løses ved bøter og kanskje straffevask
     (Aftenposten 02.06.1994/18)