Det Norske Akademis Ordbok

tilråding

tilråding 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tilrådingen, tilrådinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tilrådingen
ubestemt form flertall
tilrådinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti´lrå-iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tilråde, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
administrasjon
 anbefaling
EKSEMPLER
  • komiteen ble bedt om å komme med en tilråding
  • hun ble ansatt etter tilråding fra komiteen
SITAT
  • gutten er dårlig utrusta, og vil henge etter i normalskolen. Tilråding: overflytting til hjelpeskole
     (Jens Bjørneboe Jonas 73 1955)