Det Norske Akademis Ordbok

tilrettelegger

tilrettelegger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tilretteleggeren, tilretteleggere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tilretteleggeren
ubestemt form flertall
tilretteleggere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tilre`t:əlegər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tilrettelegge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som (bare) legger noe til rette, utfører forberedende arbeid som andre fortsetter og fullfører
SITATER
  • læreren må bli en tilrettelegger for bruken av de tekniske hjelpemidler og elevene må komme til å arbeide selvstendig
     (Bergens Tidende 1970/233/16/4)
  • selv om han har vært … sjef …, trives han bedre som tilrettelegger for andre
     (Bergens Tidende 04.04.2015/28)
2 
idrett, i ballspill
 spiller som gjør forarbeid til scoring
SITAT
  • både goalgettere og tilretteleggere var det langt mellom på Lerkendal denne kvelden
     (Dagbladet 1970/113/8/5)
3 
den som bearbeider, tilpasser et kunstverk for annen bruk eller form
SITAT
  • tilretteleggeren av stykket for Radioteatret
     (VG 10.10.1952/3)
4 
økonomi
 meglerhus e.l. som forbereder og gjennomfører innhenting av kapital til en bedrift
 | jf. tilrettelegge
SITATER
  • den norske tilretteleggeren av Telenor-emisjonen
     (Dagens Næringsliv 12.12.2000/16)
  • tilretteleggeren av obligasjonslånet vil henvende seg til investorer
     (Dagens Næringsliv 22.06.2006/6)