Det Norske Akademis Ordbok

tilmåle

tilmåle 
verb
ETYMOLOGI
sammensatt av til og måle
BETYDNING OG BRUK
1 
tildele ved (nøye, knapp) tilmåling
SITATER
  • Gud har tilmålt enhver hans mål av tro
     (Rom 12,3; 2011: hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham)
  • nektar og ambrosia tilmåles så knapt, som vel muligt
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 343 1873)
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
tilmålt
 tildelt (ved nøye, knapp tilmåling)
; som er bestemt for en
EKSEMPLER
  • tilmålt plass, tid
  • tilmålte rasjoner
SITATER
  • det er ikke fattig og tilmaalt, det er uten maate
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 220 1917)
  • [et] knapt tilmålt orkester
     (Nationen 1940/1/3/4)
     | sparsomt besatt
  • den kjætting lader sig ikke stoppe i spillet, den løber ud sin os tilmaalte længde
     (Jonas Lie Rutland 273 1880)
  • tiden som var tilmålt [Thiis], lot ham ikke få fullføre sitt ungdomsverk om Leonardo
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci XXVI 1949)
  • det har vært naturlig å fremheve [kunstnerisk verdifulle filmer] istedenfor å bruke knapt tilmålte minutter til «slakt» av andre
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 9 1955)
  • de tilmålte timene gikk for fort hver gang
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 127 1988)
  • et tilmålt antall hjerteslag
     (Tor Ulven Avløsning 158 1993)
  • jeg tror ingen har måttet lide utover sin tilmålte dose
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 172 1999)