tillitt substantiv BØYNINGen; tillitten genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall tillitten FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[tili´t:] ETYMOLOGI avledet av engelsk tillite, til till 'morene(leire)'; jf. suffikset -itt BETYDNING OG BRUK geologi bergart som er dannet ved forsteining av morene
