Det Norske Akademis Ordbok

tilligge

tilligge 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
om utstyr, egenskap, egenhet e.l., nå sjelden
 høre til
; ligge til
 | jf. ligge
SITAT
  • [hun fikk] noget træt og gammelagtigt over sig, som ellers alt andet end tillaa hendes optagne, virksomme væsen
     (Jonas Lie Rutland 242 1880)
2 
tilkomme (som oppgave, plikt e.l.)
 | jf. ligge
EKSEMPEL
  • det tilligger ikke ham å felle dom i denne sak