Det Norske Akademis Ordbok

tilkommelse

tilkommelse 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til tilkomme, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet eller arkaiserende, særlig bibelspråk
 det å komme
; komme
SITATER
  • Herrens tilkommelse er nær
     (Jak 5,8 eldre oversettelse; 1930: komme)
  • I venter og stunder paa Guds dags tilkommelse
     (2 Pet 3,12 eldre oversettelse; 2011: venter på at Guds dag skal komme)
2 
sjelden
 noe som tilkommer en, er naturlig oppgave for en
SITAT
  • det blir kirkeeierens tilkommelse saadant som at alt holdes i behøring og værdig orden paa søn- og helligdage
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 176)